estrella

i dag har eg informasjonsteknologi stort sett heile dagen, og sidan eg har jobba mykje, tar eg meg ein (velfortjent?) pause for å poste bilete til forskjellige fotokonkurransar.


1. tema: dyr (trykk for å kome til konkurransen)

dette er katten min, nala.
eg val dette bilete fordi eg er forferdeleg glad i ho. gullungen min.

2. tema: natur (klikk for å kome til konkurransen)


3. tema: sumartid (klikk for å kome til konkurransen)


4. tema: vatn (klikk for å kome til konkurransen)


5. tema: dyr (klikk her for å kome til konkurransen)






6. tema: "tett på" (klikk her for å kome til konkurransen)






7. tema: fridom (klikk her for å kome til konkurransen)

dette er fridom for meg. eit bilete eg tok i tyskland, på grensa til frankrike, tidelegare i år når eg var der for å demonstrere mot nato. bilete er tatt med eit vanleg kompaktkamera, er overeksponert, og ikkje særleg estetisk vakkert, men eg er veldig glad i det, nettopp grunna alt det representerer for meg.

..etterkvart som eg posta bilete fant eg stadig nye konkurransar, og eg greier jo ikkje la vera å melde meg på. det ble vel kanskje litt mange til slutt? no skal eg roe meg ned. lover.

dette er kjærleik av dårleg biletekvalitet. akkurat no gjer det ingenting, for no gjer ingenting noko som helst. den finaste guten eg kjenner ligg ved sidan av meg, snorker og snakkar i søvne, og eg har hatt den finaste dagen. i morgon byrjar stresset att, men det bekymrar eg meg ikkje for no. min far har nemleg lova å laga meksikansk gryte på ekte veggisstyle, og kven kan vel vera nedtrykt når ein har slike fine ting i vente? ikkje eg, i alle fall.

eg er ung, snart nitten. du er litt eldre, men me har likevel dei same måla. du er ni og ein halv centimeter høgare enn meg, men eg blir aldri sett ned på. augo mine er grøne som graset, dine blå som havet. saman er me verda, naturen, og alt som er vakkert. me er rake motsetningar, og me utfyller kvarandre. eg, som kan kunsten å tenke negativt, og du, som evig optimist. me er like og ulike, og me vil alltid vera riktige. viktige. gjennomsiktige. me tilhøyrer kvarandre, og er fanga i ein kvardag av sukkerspinn og all verdas klisjear, men det er den finaste tilværi som er, og me vil aldri forlate ho. me vil aldri bli vaksne, vår eksistens er basert på naivitet, såpebobler, latter, smil og forferdeleg dårleg kaffi som det berre er du som likar, og aldri vil me nokon gong slutte å leve. hjarta våre er bundne saman, og difor høyrer me på röyksopp og røyker cigarillos på asfalten og på toppen av fjellet. du er rota til det fine, du er venleik, kjærleik, kirsebær, thomas dybdahl, vatn, lys, dådyr og havørn, og aldri, aldri vil det forandre seg. ingenting kan forandre seg, og ingenting kan forbli. me dansar til roleg pianomusikk, og det eg elskar høgast med deg er feila som du har, fordi feil på deg ikkje er feil, men enda meir riktig. me legg på etter to timar i telefonen, eg svever tolv centimeter over bakken og du sovnar. du er finast når du søv, du er finast når du er vaken, du er finast når du smiler, du er finast når du er glad. du er finast. me snakkar i søvne, og når du ikkje er her, latar eg som.

for du, du gjer meg blomar av kjærleik.